GA OPP KAMPEN MOT DØDEN

Det er søndag formiddag og rolig i landsbyen. Ingen snakker særlig med hverandre, de kommuniserer bare med stille gråt og sorgfulle blikk. Mødrene og de ansatte. For igjen har en mor måttet gi slipp. Og to barn står igjen alene. Helt alene.Far vet de ingenting om.
De to, en gutt og ei jente tidlig i tenårene, har lenge pleid sin mor. Sørget for å gi henne mat og medisiner. De trodde hun hadde tuberkulose,TB, og at hun ville bli friske bare de var flinke nok til å ta hånd om henne.

Skammet seg
Virginia på 40, hadde valgt, som mange andre her, å ikke fortelle de to om at hun var aidssyk. På grunn av skammen.Først i januar ble det oppdaget, og Nkosis Haven tok over. Hun var da svært syk og utmagret. Men vi var så godt som sikre på å redde henne fra døden. Med omsorg, riktige medisiner og mat.
Klokka åtte imorges ga hun opp. Hun kjempet til det siste, en hard kamp. Mora som så gjerne ville se sine barn vokse opp og få et verdig liv.

Bunnløs sorg
Det var vondt å følge henne til det siste. Men det var verre å møte barna og se dem følge mor til bårebilen. De to holdt om hverandre og ansiktene deres var som forstenet. Det var en sorg det er vanskelig å sette ord på. Det var hjerteskjærende.

Trøsten er Nkosis Haven og Gail Johnson. Som vil ta vare på disse to foreldreløse. Som vil sørge for at de blir tatt hånd om. At de får mat og tak over hodet. Og får en skikkelig utdannelse. For i motsetning til mange, mange andre går de på skolen. Sånn nå og da, fordi de har brukt så mye tid på å ta vare på mor. Og å sørge for å stille den verste sulten til den lille fattige familien fra Soweto.
Måtte flere bli kjent med Gail og hennes arbeid for de fattige,syke og vergeløse..........