Nkosi Xolani ble født hiv-positiv 4.februar 1989 i Johannesburg, her i Sør-Afrika. Han ble smitta av sin mor som var HIV positiv mens hun var gravid. Hvert eneste år fødes det omlag 70 tusen barn med viruset i Akrika. Det er det offisielle tallet , trolig er det mye større, men man har ikke den fulle oversikt for denne sykdommen er forbundet med stor skam og mange gjemmer bort sine. Altså er det ennå et tabuområde de aller fleste ikke vil snakke om , ikke engang til sine nærmeste.
Nkosi derimot, ble plassert på et senter som tok vare på mennesker som hadde Hiv-Aids.
"The founding member" av dette senteret,Gail Johnson, er en aktiv forkjemper for rettighetene til mennesker som har viruset og som har utvikla Aids.
Nkosis ble adoptert av Gail.
Her er Nkokis historie slik han selv har fortalt den verden over:
Da jeg var to år gammel, ble jeg plassert på et "care center" for mennesker som levde med HIV - AIDS.. Min mor var hardt rammet og kunne ikke ta vare på meg. Fordi hun var veldig redd , og fordi hun skammet seg overfor samfunnet hun levde i,skjulte hun at hun hadde denne sykdommen. Derfor ble jeg plassert her.
Jeg visste at hun elsket meg høyt, og at hun ville mitt beste, og hun besøkte meg her så ofte hun kunne.
Legene ga Nkosi ni måneder igjen å leve da han kom til dette senteret.. På den tiden brukte Gail Johnson å ta han hjem til sitt hjem i Melville i Johannesburg helgene. Det ble gjort en avtale mellom Gail og Nkosis mor om at Gail skulle ta seg av lille Nkosi. Han ble adoptert av Gail, og fikk navnet Kolani Nkosi Johnson, men ble bedre kjent som Nkosi Johnson.
Gail er en hvit kvinne, og som hun selv sa, : Jeg trodde aldri at jeg ville ha et svart ,hivsmitta barn i mitt hjem. Aldri! Men jeg fikk han, og det er stort!
I 1997, fire år etter at Nkosi ble adoptert av Gail, møtte de sitt første og største problem hittil. Nkosi skulle begynne på skolen og Gail fikk spørsmålet :har ditt barn noen sykdom.
Ja, svarte gail. Han har Aids.
Og da brøt helvete løs.
Massevis av foreldre raste og ville ta sine barn ut av skolen dersom ledelsen tillot Nkosi å begynne der.
Det ble holt avstemning mellom foreldre, lærere og ledelse, og resultatet ble femti mot femti. Altså kunne Nkosi begynne sin skolegang.- Denne seieren ble veldig viktig for forståelsen og oppførselen overfor de som var smitta av dette viruset. Det var starten på at departementet for utdanning utvikla en politikk for at også disse barna hadde rett til skolegang.
I april samme året, døde Nkosis biologiske mor og Gail tok han med til begravelsen. Fra da av levde frykten for døden i Nkosi.Som han selv sa,. jeg følte at jeg ville dø snart akkurat som min biologiske mor
men jeg tenkte også at hun hadde jo fårr lov til å bli voksen....
Gail fikk oppretta et fond for Nkosi. Dette skulle gi muligheten til ta vare på barn og deres mødre som var infisert av sykdommen.. 14.april 1999 Ble Nkosis Haven åpnet.
I Juni 2000, takket være Assosiation Francois-Xavier Bagnoud, which devoted itselv to the cause of Aids orphans, ble Gail og Nkosi invitert til USA. I New York vant denne lille Aidsambassasøren hjertet til studentene ved Manhattan Scool for Children da han snakket om rettighetene for barn som var smitta av HIV OG AIDS. Da han forlot konferansen som var sponsa av AFXB, skrev barna brev til president Bill Clinton og ba han skrive under på Childrens Rights ( underskrevet av 189 land). Til denne dag var det bare USA og Somalia som IKKE hadde skrevet under denne konvensjonen.!!!!!!
Men det var som alltid noen som kritiserte og helte malurt i begeret. Gails arbeid og hennes reise med Nkosi for å gi sykdommen et ansikt via Nkosi, ble trukket i tvil. Især kom Nkosi sin bioligiske familei, som nå turde står fram og fortelle om at Nkosi var deres familie, på banen.
De var frustrert og mente at Gail brukte Nkosis for å skaffe penger til sin egen lomme,.-Gail derimot, overså kritikken for fortsatte arbeidet sitt.
I juli 2000 ble den trettende internasjonale konferansen om Aids holdt i Durban i Sør-Afrika. Nkosi hadde akkurat fylt elleve år, men så ut som en gammel liten mann fordi han hadde mista håret og han bar serkt preg av sykdommen. Denne lille mannen, som senere ble kalt "the pillar of the fight for survival" av Nelson Mandela, hadde nå blitt lært opp og forberedt til å holde en tale på denne konferansen. På åpningsseremonien holdt Nkosi en tale som rørte deltagerne fra hele verden.:
HEI ALLE SAMMEN.
MITT NAVN ER NKOSI JOHNSON. JEG ER ELLEVE ÅR GAMMEL OG JEG HAR AIDS. JEG BLE FØDT HIV POSITIV. JEG HATER Å HATER Å HA AIDS FORDI JEG NOEN GANGER ER VELDIG SYK. OG JEG BLIR VELDIG TRIST NÅR JEG TENKER PÅ ALLE DE ANDRE BARNA OG BABYER SOM ER SYK AV AIDS. MIN MOR GAIL OG JEG ØNSKER INDERLIG " A CARE CENTER" FOR MØDRE OG BARN SOM ER INFISERT AV AIDS. JEG ER VELDIG LYKKELIG OG STOLT OVER Å KUNNE FORTELLE AT DET FØRSTE NKOSIS HAVEN BLE ÅPNET IFJOR OG AT VI ALLEREDE TAR VARE PÅ TI MØDRE OG FEMTEN BARN.
DA JEG VOKSTE OPP ØNSKET JEG Å LÆRE MER OM AIDS FOR SÅ Å KUNNE LÆRE ANDRE MENNESKER OM SYKDOMMEN. OG OM MAMMA GAIL TILLATER DET, SÅ VIL JEG REISE OMKRING I MITT EGET LAND FOR Å FORTELLE OG FORSØKE Å LÆRE MITT FOLK Å FORSTÅ HVORDAN DENNE SYKDOMMEN ARTER SEG OG HVA SOM MÅ GJØRES FOR Å HINDRE AT DEN SPRER SEG. JEG VIL AT FOLK SKAL VÆRE FORSIKTIG OG RESPEKTERE HVA SOM SOM TIL FOR Å HINDRE AT DETTE FORFERDELIGE VIRUSET, SOM DREPER SÅ MANGE, SPRER SEG.
- BRY DERE OM OSS OG AKSEPTER OSS SOM VI ER. VI ER NORMALE MENNESKER. VI HAR HENDER OG FØTTER. WE ARE ALL HUMAN BEEINGS!.......VI KAN GÅ, VI KAN SNAKKE, VI HAR DE SAMME BEHOVENE SOM ALLE ANDRE. IKKE VÆR REDD FOR OSS. VI ER ALLE LIKE.!
DU KAN IKKE FÅ AIDS AV Å HOLDE RUNDT MEG, DU KAN IKKE FÅ AIDS AV Å GI MEG EN KLEM ELLER ET KYSS, DU KAN IKKE FÅ AIDS AV Å HOLDE HÅNDA MI.
JEG HÅPER AT REGJERINGA VIL STARTE Å GI AZT TIL HIVPOSITIVE GRAVIDE MØDRE FOR Å STOPPE OVERFØRINGA AV VIRUSET TIL DERES BABYER. DE SMÅ BARNA DØR NEMLIG VELDIG FORT.
På slutten av Nkosis tale rant tårenetil deltagerne på konferansen og ansiktene deres var fulle av følelser. Den 14.juli var expresident Nelson Mandela invitert til å holde avslutningstalen på konferansen.Han sa følgende:
One of the greatest menaces humanity has to face and certainly the greatest sice the end of the Great Wars during the last century.
NKOSI DØR
På slutten av desember 2000 tok sykdommen overhånd og Nkosis liv gikk mot slutten. Fredag 1.juni måtte han gi tapt for kampen mot sykdommen, han døde tolv år gammel. Trolig det barnet som hadde levd lengst med Aids i kroppen sin.
Nkosis død brakte sorg over hele verden. Den franske statsministeren sa følgende i sin tale over Nkosi:
During his short life Nkosi Johnson made several appeals on behalf of the millions of African men and woman threated by the AIDS virus.
Gail Johnson, hans adoptivmor: Han gitt Aids et ansikt og har tillatt mennesker som ennå er redd for å bli forbundet med Aids til å stå åpent fram. Men det viktigste er kanskje hans kamp og mot til å gi håp til mange, mange mennesker.
Nkosi Johnson ble begravet i den sentrale Metodistkirka i Johannesburg den 9.juni 2001.
Og Gail Johnson,denne enestående kvinnen, gir aldri opp. Hun fyller 60 år til sommeren og bruker all sin tid og alle sine krefter i arbeidet for å gi de fattige og Aidssyke mødrene og barna et verdig liv.
Jeg er heldig,- og lykkelig, for å få være sammen med henne dette halve året. For å hjelpe og lære. Kanskje kan jeg bidra med noe. det vil tiden vise.
Margot Dyrstad
