AIDS DEMENS

er et faktum. Og det man har funnet ut er at det som skjer med hjernen på de ulike stadier av AIDS, KAN sammenlignes med utviklinga av ALTZHEIMER.I motsetning til Altzheimer ser det ut til at AIDSdemens kan ramme i alle aldre.

Det man imidlertid ikke vet, er om det er sykdommen i seg selv, eller om det er medisineringa som fører til at deler av hjernen forandres. Eller om det er både og.
Men dette er foreløpig på et forskningsstadium.

Er "student"
Vi er en gruppe på tre som nå har tatt fatt på disse studiene. Det er meget viktig med denne kunnskapen for oss som arbeider med AIDSsyke. For å kunne forstå de ulike reaksjonsmønstre hos de forskjellige mødrene. Så langt tror vi at de fleste her i landsbyen er på et såkalt normalstadium. Det vil si at de er istand til å arbeide, at de fungerer normalt både intellektuellt og motorisk. MEN de må daglig ha god oppfølging når det gjelder stell og oppdragelse av barna. Dette siste kan absolutt være kulturelt betinga.

Et par av de andre er "viderekomne". Det vil si at de har vanskelig for følge med i det som skjer i samfunnet, de kan ha problemer med å føre samtaler om vanskelige temaer og de har tendenser til ustødig gange. Noen ganger må de ha hjelp til å gå fra A til B. Men lettere arbeidsoppgaver er ok.

Foreløpig har vi bare sett tegn til at ei av våre mødre har vært nesten vegetativ. Men da har hun vært nær døden og sterkt medisinert. Intens behandling har imidlertid ført henne tilbake fra siste stadium og hun er nå i forsiktig kjøkkentjeneste. Men noen "alminnelig" samtale er det ikke mulig å føre med henne.
Interessant!Men foreløpig ingen konklusjoner altså. Men jeg henger på.

Over halveis
Fire måneder er gått av det tilmålte halve året mitt her nede. Og jeg har begynt å venne meg til livet her. På godt og ondt. Det skal mye til for å sjokkere meg nå, jeg takler død og lidelser på en profesjonell måte. Tror jeg selv. Hva som måtte komme i ettertid kan jeg jo ikke si noe om. En ting er iallefall sikkert. Disse menneskene og dette kontinentet har krøpet inn under huden på meg. Og for all framtid vil jeg på en eller annen måte være med å hjelpe det jeg kan.

På rømmen?
eller utsatt for noe kriminelt?
En av mødrene våre er søkk borte. Hun dro avsted for å gå i kirka sist torsdag. Siden har ingen hørt fra henne. Tilbake her har vi hennes syke baby. Noe som ga oss et sjokk da vi tok henne inn på sykeavdelinga. Den lille jenta på vel ett år,var vanstelt på det verste. Helt oppbrent nedentil og skitten og sulten. Nå er vi igang med helkontinuerlig behandling og stell av henne og vi håper at hun ikke får noen varige men.
Idag blir politiet koblet inn, og vi er svært spente på hva som har skjedd. Det hender nemlig at kvinner ofte etterlater sine barn. Især slike barn som er syke.
Det er kanskje ikke bare et afrikansk problem.....Men en ting er sikkert: heretter blir det daglig kontroll av barna.!
Fortsatt god søndag til dere der hjemme.